Hva gjør du med hunden da?

Da vi bestemte oss for å være 1 år på reisefot i Italia var det flere som lurte på hva vi skulle gjøre med Mia. De aller fleste antok at vi skulle sette henne bort på kennel, omplassere henne eller plassere henne hos venner og familie. Disse tankene hadde ikke streifet meg en eneste gang! Øyvind og jeg ser på Mia som et familiemedlem og hun gir oss så ufattelig mye tilbake bare med å VÆRE. Jeg kunne jo aldri ha byttet henne bort bare fordi jeg ville oppfylle en drøm om å være på loffen et år.  Men det må være lov å tenke utenfor A4-boksen!

Det første vi gjorde i planleggingen var å undersøke om det i det hele tatt var mulig å ta med seg Mia til utlandet uten noe særlig risiko. Etter å ha undersøkt litt på nett (Mattilsynet, italienske ambassaden og googlet en del…) viste det seg at det hun trengte før vi dro var et par vaksinasjoner, et hundepass og chipmerking. I tillegg får hun månedlige dråper mot flått og andre småkryp som vi ellers ikke har hjemme. Før vi drar hjem til Norge må hun ha en kur mot bendelorm med stempel fra dyrlege innen en uke før vi drar over grensen. Med andre ord var det fullt gjennomførbart å ta henne med. Italia er i tillegg et enkelt land å reise med hund i ,siden vi stort sett får lov til å ha henne med over alt til hennes store begeistring (og vår:).

Det aller gøyeste med Mia er aktivitet hver dag og gjennom henne opplever vi mye som vi ellers kanskje ikke ville opplevd eller oppdaget. Jeg skal ærlig innrømme at i en travel hverdag hjemme kan det være tungt å ta på seg joggeskoene eller fjellskoene hver eneste dag i tillegg til jobb og annen trening, men fy så herlig det er å komme seg ut – uansett vær! Det fine med den nye hverdagen vår nå er at vi har tid. 

Mia pleier å være med Øyvind på jobb hver dag i Bergen og da er hun ikke så ivrig på å stå opp så tidlig, som oftest må vi vekke henne. Men i helger på Hemsedal og stort sett alltid her i Italia vekker hun meg sånn ca. når solen står opp for å ta meg med ut. Så her starter dagen ofte med en tur oppover vinmarkene og er været klart nok, kommer alpene til syne i horisonten. Lite vet jo Mia om at hun snart skal bo 4 mnd innerst i en dal i alpene – jeg skulle ønske hun kunne gledet seg like mye som oss:)