Onsdagstur i vårsnø

I fint vårvær satte vi kursen mot Colle di Piglimo (2485moh). Vi festet skiutstyret på sekken og satset på at vi ikke måtte gå veldig langt før vi kunne bytte ut joggesko med skisko. Vi festet GPS`en på Mia og tenkte at hun kunne få løpe litt fritt, det er enklere for oss når vi går oppover med ski og mye gøyere for henne så klart. De fleste som har vært med oss på topptur når vi har hatt Mia med vet at det har vært en del styr og noen spolerte turer fordi Mia mye heller vil løpe helt andre veier enn oss når hun får lukten av ryper og generelt alt annet som beveger seg i skogen og på fjellet – naturlig nok. 

I det vi går oppover stien hører jeg plutselig noe voldsom rasling i skogen ca. 20 m fra oss, jeg snur meg og ser en svær steinbukk løpe mer eller mindre for livet gjennom skogen og 5 meter bak kommer lille frøken fuglehund løpende. Vi ropte henne inn og hun kom veldig fornøyd bort til oss med stjerner i øynene og tungen hengende ut som en rullegardin. Vi lot henne gå løs litt til, men da var hun straks på nytt oppdrag, hun sirklet inn tre steinbukker og loset de i retning oss. Så etter mye venting, litt frem og tilbake på hvor hun var, ble det bånd på Mia. Det var nok like greit siden vi møtte på ni gemser og en hjort videre på turen. Men sånn som snøen var ble det bare klabb og babb å gå med Mia i bånd når hun trekker i ulike retninger for den minste lille firfisle og skiene må av og på over litt elver og stein osv. Så konklusjonen var nok en gang at topptur på ski uten Mia gjerne er det aller beste, men at tur er bra uansett:)

 

Selv om toppen ikke ble nådd var omgivelsene spektakulære. At vi har mulighet til å oppleve denne naturen en helt vanlig onsdag formiddag er fortsatt litt vanskelig å forstå. Vi fant oss en stein å spise lunch på med tidenes panoramautsikt, vi så blant annet: Margherita hytten (4554moh), Punta Vittoria, Likke Schloss, Malfatta, Balma, Colle del Turlo og Colle di Piglimo og hele Alagna selvfølgelig.