Før i tiden var verden et langsommere sted. Alagna er fremdeles et sånt sted, på godt og vondt, men mest på godt. Da jeg kom ut av skogen og rundt svingen på vei til Alpe Campo i dag, var det akkurat som at hjertet tok et ekstra hopp. En seter kommer til syne i noe som minnet mer om en kulisse enn et virkelig bilde. Høye alpetopper i horisonten, blomsterkledde grønne enger, husdyr på beite og gjeterhunder som logret. Det høres ut som en klisje, men det var akkurat sånn jeg opplevde det også. For å gjøre det enda mer eksotisk er seteren i drift fra april til november og den eneste måten å komme seg dit på er å gå opp den bratte stien på ca 700hm. Dette er slow life på ekte. Jeg håper at «tidsklemme» forblir et fremmedord i Alagna for alltid, i så fall vil det være mitt fristed i uoverskuelig fremtid.
Helt FANTASTISK! 🙂
LikLik