UTElivet

Å være ute er det beste jeg vet. Når jeg var liten hadde familien min de obligatoriske turene på langrennsski rundt påsketider i Myrkdalen og på Vikafjellet. Jeg ble lokket med kakao og kvikk lunsj for nå toppen og dette var nesten den eneste grunnen til at jeg ble med. Jeg syns det var mindre interessant å gå oppover, men sto som oftest uten en sving ned igjen. Da var det å legge seg i hockey på langrennskiene og mest mulig fart som gjaldt. Jeg husker at jeg holdt på å le meg i hjel nedover, jeg elsket følelsen av fart og følelsen av adrenalinet som begynte å pumpe i årene.

Det er også episoder da jeg nektet å bli med familien på langrennstur og jeg ble satt av ved ”Dinglo og Danglo” (gondolbanen på Voss) med en 10`er til kakao og 2 kr til å ringe hjem når jeg var ferdig med ski for dagen. To brødskiver lå i den andre lommen. Jeg var ikke mer enn 7 år når jeg var på ski alene i Voss Fjellheiser har jeg blitt fortalt. Mamma fikk kjeft av nabodamene når det ble allment kjent at den 7 år gamle datteren var på fjellet alene. Jeg vokste opp med sesongkort på Voss Fjellheiser og jeg har stått på ski siden jeg var 4 år. Denne skigleden har jeg fremdeles nær hjerteroten.

Når jeg var yngre var det kun ski som gjaldt. Jeg trente ski to kvelder i uken i tillegg til trening og renn i helger, helt til jeg ble mer eller mindre utbrent av for mye seriøsitet og for mye press i et ungt miljø. Jeg synes ikke det var gøy lenger når alt handlet om å prestere. Selv om jeg var flink og vant litt småtterier her og der fikk jeg prestasjonsangst, kombinert med to kneledd som hadde utviklet seg helt i feil retning. Jeg hadde drevet for ensrettet og alt stoppet (utenom ski drev jeg med hånball og dette var en deadly kombinasjon). Jeg hadde et år der jeg ikke drev noe form for aktivitet for at kroppen skulle hente seg inn igjen. Skigleden ble hentet opp igjen på skigymnaset på Voss og et år på utveksling til Colorado noen år senere, men det ble ikke helt det samme.

Det har blitt trendy å gå på toppturer og å ha en aktiv livstil. Jeg er i utgangspunktet en svært bedagelig person som synes det kan bli for mange toppturer når vi har tilgjengelig heisnært pudder. Jeg vil bare stå på ski jeg, mest mulig ski. Dette ser jeg nå henger igjen fra veldig ung alder når jeg fikk mye mer valuta for pengene om jeg droppet påsketurene til fordel for mange timer nedover ski i Fjellheisene. Men jeg begynner å bli litt voksen og etter +/- 10 år på kontor priser jeg meg bare lykkelig for hvert minutt og hver time jeg kan være ute enten det er lange fjellturer, toppturer på ski eller heisnær pudderkjøring.

Dette året her har vært fantastisk på MANGE måter, vi våget å gjøre noe annerledes og vi fulgte drømmen om et år på tur i Italia. Jeg har ikke tall på hvor mange dager vi har vært på tur, jeg vet at vi har ca. 100 skidager i Alagna og stort sett har vært på tur hver nesten dag utenom det. Jeg vet at vårt valg har inspirert andre til å følge sin drøm.

Takk til mamma som slepte med seg tre unger på Hanguren alene vinter etter vinter. Og til pappa som satt heisvakt i alphaheisen på kveldstreningene og tok rumpe-akebrettet ned bavallsløypen etter endt trening siden han ikke står på ski.

 

 

En kommentar om “UTElivet

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s