Vi er tilbake i Alagna for fjerde gang og for andre gang etter at vi bodde her en vinter og en sommer. Det er ingen tvil om at dette er vårt andre hjem og at jeg aller helst skulle ønske at det var vi bodde – i hvert fall mer enn en uke hver vinter. Men vi kan på ingen måte klage, vi har en landsby full av venner og det er fantastisk å være tilbake. Vi er heldige.
Denne vinteren derimot har ikke stelt godt med Alagna, som nesten ikke har fått snø så langt. Vi får håpe resten av vinteren blir hvit og pudrete.
Snø eller ei, det er alltid noe å finne på. I går gikk jeg og Øyvind på breen til Punta Giordani. Forholdene etter en varm sommer og lite snø i vinter gjorde at vi så flere synlige bresprekker og det var ikke annet enn vindblåst snø og tidvis is. I tillegg var det mye vind i kastene, så mye vind at jeg noen ganger lurte på om den skulle klare å få meg ut av balanse. Men med stegjern på beina sammen med en mann som er over snittet glad i å nå helt til topps kom vi oss opp. Og jammen er jeg glad for det.
Snoen e pau Voss.
LikerLiker