Da Alexandra ringte meg og spurte om jeg ville bli med på Rosendal Skifestival trengte jeg ikke så lang betenkningstid. Det var bare å begynne å håpe på fint vær. Og selv om det så bra ut lenge spilte værgudene oss et puss første dag på tur. Da vi kom på toppen av Omnatid var det som å stå midt inne i en grøt og i løpet av de ca 1000 høydemetrene til toppen tok guiden også noen etterhvert morsomme sporvalg. Dette litt uvanlige valget av spor til toppen kom opp både en og tre ganger i løpet av helgen og ble en morsom greie. Men det er også en påminner om hvor lite vi har å stille opp med når naturen viser krefter og hvor viktig det er å ha en GPS. Været lettet litt etthervert som vi kjørte nedover og plutselig kunne vi se Rosendalsalpene dukke opp rundt oss. Og de neste to dagene skulle ikke gi oss noe annet en solskinn.
Fru Bee. 