Colle dell’Agnello

Colle dell’Agnello er et vinterstengt veipass som ligger vest for Monte Viso (3841moh) mellom Frankrike og Italia.  2744moh er høyeste punkt på veien som er vinterststengt fra 1 november til 1 juni, passet har ved flere anledninger vært etappe i Tour de France og Giro de Italia.

Vi kjørte til Chianale som er utgangspunktet for turen oppover i passet fra italiensk side. Dette er en typisk alpelandsby med trange gater og gamle steinhus som huser ca 192 innbyggere. Kjøreturen fra Nizza Monferrato til Chianale tok ca 2,5t, og etter en lunch i landsbyen kom vi litt sent i gang med turen i 13-tiden. 

Vi hadde egentlig ingen planer om å gå hele turen på ca 1000 høydemeter. Da vi startet god og mett etter lunch tok vi ikke med oss hverken mat eller drikke. Dette er en typisk «Vivie og Øyvind-tur» – vi skal alltid bare gå litt oppover i lia, ikke nødvendigvis gå hele veien til toppen, men ta det som en tur. Jeg proklamerer alltid at det er «viktigere med tur enn TOPPtur», nyte naturen osv…Men selvfølgelig ble vi begge hektet på å nå toppen, Øyvind litt mer enn meg, siden blodsukkeret mitt sank drastisk.   Det slår ikke feil at det alltid er på disse turene, når vi ikke har med oss noe, at vi går lengst. Nå er jo ikke 1000 høydemeter allverdens, men siden vi gikk oppover på den stengte veien var distansen lengre enn den ville vært på sommerstiene som er brattere.  Vi ble dessverre hentet inn av tiden og for at vi skulle komme oss tilbake til bilen innen det var blitt mørkt ga vi oss 150 høydemeter fra toppen. (Litt kjipt) Neste gang pakker vi mat, vann og hodelykt uansett! (IKKE bare lar det ligge igjen i bilen). Mia var nok uten tvil den lykkeligste av oss denne dagen, vi festet på henne GPS-senderen, et dekken og litt potevoks og gav signalet «FRI» . Etter dette klarte hun seg alene i alpene i en del timer selv om hun holdt seg i nærheten av oss hele veien. Etter endt tur viste senderen at hun hadde løpt 29km oppover og nedover i passet, ikke rart at hun spiste liggende og krøllet seg sammne på ekte «settervis» etterpå. Hun sover enda. Til tross for isete føre og en del innslag av stein savnet vi skiene våre på denne turen, så neste gang blir det randotur! Nå gleder vi oss bare enda mer til å komme til Alagna hvor vi setter snuten 31 desember. Alpene er jo så vakkert!