Hva skal du gjøre på?

Responsen jeg ofte fikk da jeg sa jeg skulle ta et friår på reisefot i Italia og som ”skiboms” i alpene var: ”hva skal du gjøre på? ”, ”hvordan skal du få tiden til å gå?»,  ”skal du bare gjøre ingenting?”, «skal du jobbe?”, ”jeg tror ikke jeg kunne hatt fri et helt år”, ”går det an?”.

Som svar sa jeg at jeg skulle LEVE, være TILSTEDE, ha TID, være NYSGJERRIG, finne ROEN, ha det GØY, oppleve en annen KULTUR spise kortreist MAT, ta dag for dag, TRENE , lære noen italienske gloser, stå på SKI, gå på TURER, ETC. Jeg har aldri hatt problemer med å få tiden til å gå dersom det er det som er målet, men når jeg hørte meg selv svare dette skjønte jeg at jeg var heldig som kunne leve et år på loffen. Samtidig ligger det mye målrettet jobbing og prioriteringer bak som gjør det mulig.

Det skal sies at veldig mange synes det var veldig kult og beundringsverdig å kunne klare å slippe alt for å følge drømmen, og det var flere som sa de skulle ønske de kunne gjort det samme – følge sin drøm,  men at var for sent.  (Dette fikk meg til å lure på når er det egentlig for sent?).  Samtidig vet jeg at vårt valg har inspirert andre.

Jeg lærte en del om meg selv gjennom responsen jeg fikk av andre,  det fikk meg til å tenke litt, jeg merket at jeg følte meg helt fanget med tanken på ”A4 livet”.  Når jeg ser tilbake på det livet jeg har levd til nå ser jeg at jeg har gjort en del valg utenfor ”boksen”. Jeg føler ofte at folk velger utfra forventninger, enten det er forventingen til seg selv eller forventingen fra familie og det miljøet de er i. Vi gjør liksom det som alle andre gjør.

Samtidig ser jeg hvor mye det kreves av alle og enhver i det samfunnet vi lever i. Vi lever i et strebersamfunn og vi defineres ofte ut i fra det vi oppnår og det vi har. Da er det klart at mange kan undre seg på hvordan vi klarer å hoppe ut av denne karusellen for å leve på en lavere puls og heller bruke hjerteslagene sammen. Det handler om å finne sin egen lykke og ikke måle seg opp mot andre eller hva man eier.

Jeg vet at når jeg ser tilbake på dette året kommer jeg til å være stolt over at vi bare reiste. Vi kommer tidsnok tilbake til hverdagen, jobben, kravene og forventningene vi er vant med. Dette året vil være mye mer verdt for meg enn hvilket som helst diplom, vitnemål eller lønn. Jeg har allerede lyst å sette på bremsen for jeg synes dagene går for fort.

Er det en ting vi har begrenset av så er det tid, bruk den sammen med positive mennesker som gir energi og vær tilstede i de små øyeblikkene.  Jeg prøver så godt jeg kan å leve etter den regelen. Livet kan være over på et vindkast.